Tinn Kommune

Telemark fylke

Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA

17.–24. juli: sommertur til Tinn

Årets sommerekskursjon gikk til Tinn kommune, men også

med avstikkere til Vinje. Vi var tilsammen 14 deltagere.

18. juli startet med regn, og vi tilbragte formiddagen

på og rundt Vemork kraftverk, som nå er blitt industrimuseum.

Langs den svingete og smale veien opp til kraftverket

gjorde vi flere småmorsomme plantefunn. Her dukker

det opp ganske mange fjellplanter, da området ligger

på skyggesiden mot nord: gulsildre Saxifraga aizoides,

både gule og orange, bergfrue S. cotyledon, blårap Poa

glauca, fjellarve Cerastium alpinum, fjellsyre Oxyria digyna,

snesildre Saxifraga nivalis, seterrap Poa pratensis

ssp. alpigena, geitsvingel Festuca vivipara, fjellskrinneblom

Arabis alpina og ikke så helt lite rosenrot Rhodiola

rosea. Nær den øverste vestsvingen fant vi over

100 olavsstaker Moneses uniflora, og en gruppe på 3

stengler korallrot Coralloriza trifida sammen med nikkevintergrønn

Orthilia secunda og flekkmure Potentilla

crantzii. Nær kraftstasjonen ca 540–550 moh fant vi en

del lavlandsplanter som her går forholdsvis høyt: akeleie

Aquilegia vulgaris, dunkjempe Plantago media, platanlønn

Acer pseudoplatanus og rødhyll Sambucus racemosa,

samt hybriden mellom sølvvier og svartvier Salix

glaucax myrsinifolia.

Like V for «Sambandshytta» gjorde Randi Werner

turens første overraskende funn: på en grusflate med

noen anleggsmaskiner en bestand av en merkelig bergknapp

som vi først trodde var kystbergknapp, men etter

nærmere bestemmelse viste seg å være gråbergknapp

Sedum hispanicum med tidligere bare 2 funn. Bestanden

var helt etablert i grusen på ca 530 m o.h. og er neppe

noen introduksjon fra i år, men synes å ha stått der noen

år. Da dette er en toårig plante, må den sette bra med frø,

noe det også så ut til at den gjorde. På dette stedet er

den åpenbart ikke forvillet fra noen have (det er ingen

haver i nærheten), men frø må være kommet med tilført

grus eller med anleggsmaskiner.

Vi kjørte så opp til Møssvannsdammen og gikk over

demningen og nordvestover til Hardingviki. På den store

parkeringsplassen på demningens sydside vokser litt

bitterbergknapp i kanten, og dette er ny høydegrense,

920 m o.h. På den lille parkeringsplassen på motsatt side

kunne vi hygge oss med dvergmjølke Epilobium anagallidifolium

i grusen mens vi spiste matpakkene våre. Herfra

og til Holvika var vi over i Vinje kommune.

Allerede langs stien ca 100 m V for den lille parkeringsplassen

i fjellbjørkeskogen dumpet vi over telemarksspesialiteten

vallerot Phyteuma spicata i en fin bestand

sammen med søterot Gentiana purpurea og rødsveve

Hieracium aurantiacum ssp. scandicum. Også disse to

har mye av sine største populasjoner i Telemark og tilgrensende

områder av Buskerud. De forekommer ganske

ofte sammen, og dette trekløveret skulle vi komme til å få

se en del av senere på ekskursjonen. De vokser i frodig

høystaudevegetasjon gjerne preget av skogstorkenebb

Geranium sylvestris sammen med eller nær andre vakre

innslag som turt Cicerbita alpina, hvitsoleie Ranunculus

platanifolius,fjellforglemmigei Myosotis decumbens, fjelltistel

Saussurea alpina, kranskonvall Polygonatum verticillatum,

myskegress Milium effusum og tyrihjelm Aconitum

septentrionale.

Etter dette fortsatte vi på stien inn til en setervoll

rundt hytta «Granholtet», som for øvrig var omgitt av en

flott have. Den virkelige godbiten på vollen her var lavlandsunderarten

av hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida,

i alt 5 individer.

Videre vestover mot Hardingvika ble fjellbjørkeskogen

stort sett fattigere, selv om vi gikk forbi litt søterot og

noen grønnkurler Coeloglossum viride. På NV-siden av

Hardingvika dukket det igjen opp partier med vallerot og

rødsveve. På N-siden av Hardingvika så vi noen meter

høye busker av hengebjørk Betula verrucosa ca 940 m

o.h., på eller nær hva som må være høydegrense for

denne arten.

19. juli. Denne dagen bestemte vi oss for å sette

kursen til fjells på en lettvint måte, nemlig ved å ta Krossobanen

opp til Gvepseborg og gå siksakstien (Ryes

vei) ned til Rjukan igjen. Fra kabinen på veien oppover så

vi bergfrue og litt nedenfor den øverste masten noen

rosekjerr i blomst – trolig bustnype Rosa mollis.

Gvepseborg stasjon ligger 886 moh, så der er vi

oppe i fjellbjørkeskogen. Vi gikk først fra stasjonen og et

lite stykke av kjøreveien vestover nesten til den skarpe

knekken ved «Verdens ende» og returnerte stykkesvis

langs den paralleltgående gamleveien, som nå var sti/

NORSK BOTANISK FORENING

Blyttia 63(2), 2005 95

kjerrevei. Her var det fint utviklede høystaudesamfunn

med skogstorkenebb Geranium silvestris, turt Cicerbita

alpina, tyrihjelm Aconitum septentrionale, hvitbladtistel

Cirsium helenioides, hvitsoleie Ranunculus platanifolius,

teiebær Rubus saxatilis og fjelltistel Saussurea alpina.

Flere steder (bl. a. ca 200 m V for kafeen) fant vi fine

bestander av vallerot Phyteuma spicata i høystaudesamfunn

nær veien og i selve veikanten, men de sistnevnte

var dessverre slått.

Langs gangveien krysset vi også noen myrpartier

med gulstarr Carex flava, grønnstarr C. tumidicarpa,

tranestarr C. adelostoma, nordlig skogsiv Juncus alpinoarticulatus

ssp. alpestris, samt skogmarihånd Dactylorhiza

maculatassp. fuchsii.

Rett bak Gvepseborg kafe vokste noen få individer

rødsveve Hieracium aurantiacum ssp. scandicum i utkanten

av en kunsteng.

Etter en matpause på og utenfor kafeen begynte vi å

gå nedover langs Ryes vei. Litt overraskende fant vi

vallerot spredt mange steder nedover i lia nær eller i

stikanten, noen helt ned til ca. 610 m, og i ganske mange

ulike plantesamfunn, selv om de fleste var høystaudepregede.

På ca 800 m o.h. var et interessant område

med mye både av vallerot og blåveis Hepatica nobilis.

Det er neppe mange steder disse to artene møtes. Stort

sett var det opp hit blåveisen gikk, selv om noen enkeltplanter

også ble sett enda litt høyere opp (til ca 820 m).

I bekkesig og flåg forekom enkelte fjellplanter, som

fjellmarikåpe Alchemilla alpina, blårap Poa glauca, fjelltistel

Saussurea alpina, flekkmure Potentilla crantzii,

svarttopp Bartia alpina, dvergjamne Selaginella selaginoides,

og som en hilsen fra mer varmekjær flora, dvergmispel

Cotoneaster scandinavicus. De fire mjølkeartene

setermjølke Epilobium hornemannii, hvitmjølke E. lactiflorum,

bergmjølke E. collinum og krattmjølke E. montanum

ble funnet nær hverandre, samt kildeurt Montia fontana.

Vi kunne også glede oss over flotte utoverhengende

eksemplarer av bergfrue Saxifraga cotyledon.

Nedover økte det varmekjære elementet, selv om

mange fjellplanter også holdt følge. Planter verdt å nevne

er brudespore Gymnadenia conopsea, skogmarihånd

Dactyloriza maculata ssp. fuchii, nattfiol Platanthera

bifolia, lodnebregne Woodsia ilvensis, taggbregne Polystichum

lonchitis, hassel Corylus avellana, alm Ulmus

glabra, hvitsoleie, trollbær Actaea spicata, tyrihjelm, tårnurt

Cardamine glabra, småbergknapp Sedum annuum,

kratthumleblom Geum urbanum, bustnype Rosa mollis

(opp til 715 m o.h), kanelrose R. majalis, dvergmispel,

skogkløver Trifolium medium, platanlønn Acer pseudoplatanus

(opp til 750 m), tysbast Daphne mezereum,

krattfiol Viola mirabilis (opp til 670 m o.h.), olavsstake

Moneses uniflora, bakkesøte Gentianella campestris,

skogsvinerot Stachys sylvatica (opp til 780 m o.h.), kransmynte

Clinopodium vulgare, brunrot Scrophularia nodosa,

mørkkongslys Verbascum nigrum, leddved Lonicera

xylosteum, korsved Viburnum opulus, rødhyll Sambucus

racemosa, storklokke Campanula latifolia, flekkgrisøre

Hypochoeris maculata, fagerknoppurt Centaurea

scabiosa, skogsalat Lactuca muralis, firblad Paris quadrifolia,

ryllsiv Juncus articulatus, svartstarr Carex

atrata, bergrørkvein Calamagrostis epigeios, hengeaks

Melica nutans, både lundrap og blårap Poa nemoralis

og glauca, og hundekveke Elymus caninus.

De to mest interessante funnene var skogsvingel

Festuca altissima (580 m o.h.) og myske Galium odoratum

(600 m o.h.).

20. juli. Denne dagen satte vi kursen mot Frøystulområdet,

som omfatter flere seterområder og hytter. Ved

seterveien mot Øvre Frøystul, nær avkjørselen til «Bjørnebu

» fant vi flere svever i veikanten: hårsveve Hieracium

pilosella, aurikkelsveve H. auricula, veikantsveve

H. glomeratum, og flere mer kryptiske: H. cf. scandinavicum

og setersveve H. cf. suecicum.

På en myr var det ganske rikelig med myrøyentrøst

Euphrasia frigida ssp. palustris. På tørrbakker langs

veien var det rikelig med hovedtypen av fjelløyentrøst

ssp. frigida (samt kjerteløyentrøst E. stricta).På myra

forekom ellers svartstarr Carex atrata, tranestarr C.

adelostoma, setermjølke Epilobium hornemannii og

fjellskrinneblom Arabis alpina.

I skogen rett V for Øvre Frøystul, ca 200 m NV for

våningshuset, var det ca 20 eksemplarer vallerot Phyteuma

spicatai relativt fattig fjellbjørkeskog (småbregneskog),

samt litt rødsveve Hieracium aurantiacum ssp.

scandicum. Litt videre opp sto legevintergrønn Pyrola

rotundifoliassp. rotundifolia, og langs skigarden litt V

for Frøystul litt blankstarr.

Deretter fulgte vi den gamle Frøystulvegen. Omtrent

midtveis mellom veikrysset og broen over Grosetåi vokste

mye vallerot og enda mer rødsveve, og rett NØ for hytta

velutviklet seterrap Poa alpina ssp. alpigena med fint

utviklede og karakteristisk bøyde utløpere , og på en myr

i nærheten en enslig busk grønnvier Salix phylicifolia.

Dette var første funnet av denne så normalt vanlige subalpine

vierarten, som i likhet med ullvier S. lanata var

nesten totalt fraværende fra hele Rjukanområdet.

Engvollen ved «Frøystua» var overraskende rødfarvet

av engtjæreblom Viscaria vulgaris 885 m o.h.,

ifølge eierne innplantet og i spredning.

Ved Måna litt S for Frøystua vokste polarkarse Cardamine

pratensisssp. angustifolia, vanlig marinøkkel

Botrychium lunaria og trefingerurt Sibbaldia procumbens.

Vi kjørte så opp til Skinnarbu ved Møsvatn og tok en

sightseingtur med «Fjellvåken» innover vannet til Møsstrond

på Hovden. Der hadde vi en times pause. Det

viste seg at rasteplassen på den kortvokste gressbakken

foran kirken var meget velvalgt: vi satt og spiste

mellom foruten vanlig marinøkkel Botrychium lunaria også

en hel del håndmarinøkler B. lanceolatum! Dette overraskende

funnet (se Blyttiagalleriet!) ble turens absolutte

botaniske høydepunkt. En rask opptelling før vi måtte

løpe tilbake til båten ga minst 15 håndmarinøkler, mange

av dem store og velutviklede, og vi så i forbifarten mer

av den enn av den vanlige. Vi fant senere ut at dette

tydeligvis er en ny lokalitet, og at dette kanskje også p.t.

er den mest individrike lokalitet for denne sjeldne arten

som vel er i generell tilbakegang. Denne engen er derfor

i aller høyeste grad verneverdig.

Ellers vokste søterot Gentiana purpurea i kanten av

kirkegården og svært mye i en tregruppe Ø for kirken.

Hovden vil trolig være verdt en grundigere undersøkelse

senere en gang.

21. juli. Vi satte denne dagen kursen mot de rike

fjellsidene ovenfor Torvetjønna under Storfjell i Vinje kommune.

Før vi kom så langt, tok vi en stopp underveis på

Bossbøen, også i Vinje, med frodige og blomsterrike

enger, med bl.a. grannsveve Hieracium auriculinum

(kraftigere enn vanlig og dels omtrent uten børstehår på

bladplaten), fjellbakkestjerne Erigeron borealis, vanlig

marinøkkel Botrychium lunaria, grannsveve H. auriculinum

og rødsveve H. aurantiacum ssp. scandicum.

Langs bekkesig ved boligveien vokste videre kildeurt

Montia fontana, bekkestjerneblom Stellaria alsine, myrmjølke

Epilobium palustre og setermjølke E. hornemannii.

Der vi parkerte bilene fant vi også ullvier Salix lanata

– turens første og eneste funn av denne, samt nordlig

skogsiv Juncus alpinoarticulatus ssp. alpestris.

Vel kommet frem til Torvetjønna, parkerte vi ved veistasjonen.

Langs veien var det rike veigrøfter med mengder

av gulsildre Saxifraga aizoides og fjelltistel Saussurea

alpina, og mange andre «trivelige» arter som rødsveve,

fjellbakkestjerne, trillingsiv Juncus triglumis, kastanjesiv

J. castaneus, nordlig skogsiv J. alpinoarticulatus

ssp. alpestris, hårstarr Carex capillaris, gulstarr C.

flava, skogmarihånd Dactyloriza maculata ssp. fuchii,

snesøte Gentiana nivalis, og de to halvsnylterne småengkall

Rhinantus minor og svarttopp Bartsia alpina.

Over veien fantes flekkvis mengder med brudespore

Gymnadenia conopsea, ett sted i lag med noen få eksemplarer

av den sjeldne lavlandsunderarten av hvitkurle

Leucorchis albida ssp. albida, og både typiske utgaver

av flekkmarihånd og skogmarihåndkomplekset og uklare

mellomtyper. Ca 250 m Ø for veistasjonen var en del

stortveblad Listera ovata i lag med vår etter hvert gamle

kjenning vallerot Phyteuma spicata. I lia oppover vokste

også mye vallerot, samt legevintergrønn Pyrola rotundifolia

ssp. rotundifolia, perlevintergrønn P. minor og nikkevintergrønn

Orthilia secunda.

Vi spiste i vannkanten, og på torven mot vannet forekom

fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, bjørnebrodd Tofieldia

pusilla, tranestarr Carex adelostoma og blankstarr

C. saxatilis.

Etterpå klatret vi lia oppover sydskråningen av Storfjell.

Like ved en hytte litt ovenfor veien gjorde vi turens første

og eneste funn av kvann Angelica archangelica ssp.

archangelica.

Vi gikk oppover frodige bjørkelier med mer vallerot

og langs fuktsig rikinnslag som hårstarr, svarttopp og

gulsildre. Høyere opp kom vi opp til en del bergflåg, berghyller

og rasrenner med rik og overordentlig farvesprakende

flora: mengder med brudespore (også tre albinoer),

flekkrisøre Hypochoeris maculata, fjellrundbelg Anthyllus

vulnerariassp. lapponica, matter med flekkmure Potentilla

crantzii, snesøte Gentiana nivalis og litt bakkesøte

Gentianella campestris. Ellers forekom vallerot, fjellfrøstjerne,

rosenrot Rhodiola rosea, svartstarr Carex atrata,

setermjelt Astragalus alpinus, fjellbakkestjerne, en

nesten snau form av bergskrinneblom Arabis hirsuta og

rødsildre Saxifraga oppositifolia. Helt øverst hang en

del bergfrue Saxifraga cotyledon utover bergveggene.

Flågene hadde ellers en interessant ansamling av

hårsvever: hårsveve H. pilosella, rødsveve H. aurantiacum

ssp. scandicum, setersveve H. suecicum , kvastsveve

H. cymosum og børstesveve H. macranthelum.

Dette bratthenget i fjellbjørkeskogen hvor partier tydeligvis

holdes åpent av sneskred og stensprang må

tolkes som primærlokalitet for brudespore, svevene og

kanskje vallerot. For setersveve er det tidligere ikke kjent

slike primærlokaliteter men bare forekomster på slåtteenger,

veikanter og lignende, mens rødsveve bare har

noen få primærlokaliteter.

Vallerot gikk helt opp til i alle fall 1050 m (ble funnet

opp til 1095 m to dager senere), og like under rasmarkene

var ett sted skogsvinerot Stachys sylvatica på ca 1000

m.

Ved rv 37 mellom de to armene på Møsvatn på myrene

rundt Skoland fant vi kongsspir Pedicularis sceptrum-

carolinumog søterot Gentiana purpurea. Fra bilen

ble det også observert vallerot i kanten av riksveien litt Ø

for Brattås og like S for avkjørselen til Varland.

En kveldstur langs Skarfossdammens S-side langs

kraftledningen østover fra Frøystul Feriested ga intermediære

kilder og myrer med en liten bestand av vierstarr

Carex stenolepis.

22. juli. Vi bestemte oss denne dagen for å ta en tur

oppover Tessungdalen, en langstrakt dal som først går

nordover og så skarpt østover N for Tinnsjøen. Vi reiste

så langt veien gikk inn til Sandsetdalen.

Vårt første stopp ble på Lisletstaulen litt NV for Skålbu

i Sandsetdalen. Spesielt sydpartiet av vollen S og V for

husene kunne by på litt lyspunkter med mye rødsveve

Hieracium aurantiacum ssp. scandicum, litt aurikkelsveve

H. auricula, mye hårsveve H. pilosella og noen

flekker med grannsveve H. auriculinum.

Deretter reiste vi til Kongsbergstølene og gikk langs

en sti til Mjelteli. Stien gikk gjennom partier med gamle,

grove furutrær. Omtrent midtveis mellom Kongsbergstølene

og Mjelteli kom vi over en tett bestand på bare en m2

av ca 100 småtveblad Listera cordata i kanten av en

myr. Rundt selve hytta på Mjelteli var en liten voll med

grannsveve H. auriculinum og aurikkelsveve H. auricula,

og to individer vanlig marinøkkel Botrychium lunaria. Til

tross for navnet «Mjelteli» så vi ikke noe setermjelt Astragalus

alpinusder.

På tilbakeveien stoppet vi ved en myr ca. 1 km Ø for

Kongsbergstølene (ca 870 m o.h.), rett V for Sandset.

Den hadde stort sett trivielle arter av høyere planter, men

mange kalkkrevende moser: foruten de to ekstremrike

mosene myrgittermose Cinclidium stygium og stor markmose

Scorpidium scorpioides, navargulmose Pseudocalliergon

trifarium, stjernemose Campylium stellatum

og de tre torvmosene rosetorvmose Sphagnum warnstorfii,

beitetorvmose S. teres og flotorvmose S. inundatum.

På myra var ellers mye sveltull Scirpus alpinus og

vanlig myrklegg Pedicularis palustris og litt blankstarr

Carex saxatilis. På nordkanten av myra sto noen tuer

av klubbestarr Carex buxbaumii, og ca 20 m unna, i

myras V-parti en del tranestarr C. adelostoma, sterkt

angrepet av sotsopp, mens den nære slektning klubbe-

starr var helt fri for denne. Det var i seg selv interessant

å ha begge disse nærstående artene eller underartene

på samme myr.

Tilbake til Tinnsjøen igjen så vi svære flak av melbær

Arctostaphylus uva-ursi i den furudominerte skogen

langs veien fra Tinn Austbygd til Atrå.

Ved Mårem på Månvik tok vi en stopp ca 100 m Ø for

avkjøringen til Månvik fyllplass, hvor det overraskende

var en ganske stor bestand av ormehode Echium vulgare

i veikanten (rv 364) – absolutt ikke en plante vi hadde

regnet med å se her inne. Sammen med den vokste fagerknoppurt

Centaurea scabiosa, flekkgrisøre Hypochoeris

maculataog engnellik Dianthus deltoides. Side

om side sto også 2 bjørnekjeksplanter, den ene var entydig

sibirbjørnekjeks Heracleum sibiricum mens den andre

nærmet seg sterkt kystbjørnekjeks H. spondylicum.

23. juli. Denne dagen delte vi oss i tre grupper som

dro til vidt forskjellige steder.

To tok båt over Møsvatn helt inn til Mogen. Rett Ø og

S for hovedhuset på Mogen turisthytte fant vi noen relativt

små bestander av den sjeldne sveven Hieracium subdecolorans,

en nær slektning av den mye vanligere setersveve

H. suecicum. Samme art dukket også opp ved

veien litt V for Mogen th, 350 m V for broen over Hellegjuvbekken.

På selve Argehovd var en berghylle over veien dekket

av berveronika Veronica fruticans, og på engene var

det mye setermjelt Astragalus alpinus.

De fleste øvrige deltagerne dro for å lete etter mer

vallerot Phyteuma spicata. De fant først 4 lokaliteter langs

rv 37 mellom Varlandskrysset og Bossbøen. I tillegg ble

det funnet 5 lokaliteter i området Brattås/Bossbøen. Også

langs rv 37 mellom Torvetjønnas V-side og Vierli ble det

funnet mange vallerotlokaliteter.

Den tredje gruppen tok en tur ut langs sideveien til

Varland. Ved veien 700 m V for Varlandskrysset mellom

Eikeland og Arabu ble det påtruffet en stor vallerotlokalitet

med ca 170 individer, og flere dellokaliteter ble funnet

videre etter veien (omtrent til Bjørnli), inntil den plutselig

stoppet pga. skrinn grunn. Dessuten ble funnet en større

bestand kongsspir Pedicularis sceptrum-caroninum 2,3

km V for Varlandskrysset, og ved rv 37 omtrent midtveis

mellom Varlandskrysset og Bossbøen sto grannsveve

Hieracium auriculinum i veikanten.

En ny tur opp lia fra Torvetjern under Storfjell der vi

hadde vært for to dager siden, ga lavlandsunderarten

av hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida. Rundt 1100

m vokste engtjæreblom Viscaria vulgaris – høyt men

solvarmt, flekkgrisøre Hypochoeris maculata og søterot

Gentiana purpurella. Vallerot vokste tilnærmelsesvis sammenhengende

fra veien og opp til ca.1100 m, men med

enkelte luker.

Deretter dro to deltakere inn Leirbekken S for Leirlinuten

for å prøve å gjenfinne Dalins vallerotlokalitet i det

området. Den ble ikke funnet, men til gjengjeld dukket

brearve Cerastium cerastoides opp på Haugesetstølen.

Under Leinlinuten ved Leinbekken var det litt legevintergrønn

Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia og på myrene

mye bjørnebrodd Tofieldia pusilla.

På tilbakeveien tok vi noen småstopp fra Møsvannsdammen

langsetter rv 37 tilbake til Rjukan Fjellstue.

Omtrent midtveis mellom Møsvannsdammen og Frøystul

bro lyste noen store staselige eksemplarer av kongsspir

opp i veigrøften, og på Frøystul var det flere individrike

bestander av den sjeldne svevearten gaffelsveve Hieracium

cernuumi veigrusen og veigrøften, og på engene

rett ovenfor litt rødsveve H. aurantiacum ssp. scandicum.

Den siste stoppen ble foretatt litt V for Risbue, hvor

vi så nok en stor og fin forekomst av vallerot ovenfor

veien.

Etter middag dro noen av oss ned til Krokan for å se

på gjelet hvor Rjukanfossen tidligere gikk. Ved utsiktspunktet

ved Hydros gamle kraftstasjon ble funnet svartstarr

Carex atrata og noen tuer bergrublom Draba norvegica,

og langs stien forekom flere steder søterot. Ved

rv 37 like Ø for Krokan turisthytte er en stor bestand av

veikantsveve Hieracium glomeratum på begge sider av

veien.

24 juli. Dette var avreisedagen, hvor de fleste vendte

nesen ganske raskt hjemover, men en del fortsatte med

botaniseringen.

Det første vi gjorde, var å se nærmere på nærområdet

mellom og rundt bygningene på selve Rjukan Fjellstue.

På grusplassen rett Ø for hytta en tue myrrap Poa palustris,

som blir ny høydegrense (850 m). Også en kanskje

mer uønsket gjest har klart å ta seg opp til fjellstua, nemlig

russekål Bunias orientalis, det vokser litt av den innimellom

husene, også dette høydegrense. Omtrent midtveis

i oppkjørselen til fjellstuen vokser en vakker, ca 3 m høy

busk av hybriden mellom selje og lappvier Salix caprea x

lapponum, begge foreldrene (og diverse andre viere)

vokser like ved, og i lia bak fjellstuen rødsveve Hieracium

aurantiacumssp. scandicum.

Etter dette skiltes våre veier, men 3 av oss botaniserte

oss hjemover med et «raid» gjennom Telemark.

Vi startet med å ta en nærmere titt på vierstarrforekomsten

Carex stenolepis nær SV-enden av Skarfossdammen

som ble hadde funnet noen dager tidligere.

Stedet ligger ca 400 m Ø for utløpet av Morkåa, på et lite

nes mot vannet i en tett bestand av flaskestarr Carex

rostrataog litt trådstarr C. lasiocarpa.

Så stoppet vi 700 m V for Varlandskrysset for se

nærmere på en masseforekomst av vallerot der. Over

denne lokaliteten gikk et gjerde hvor det ble beitet på den

ene siden. Den ubeitede siden bød på mye vallerot, skogstorkenebb

og andre høystaudeinnslag, mens den beitede

siden manglet alt dette.

Derfra kjørte vi videre til Kvamseter for å lete etter

det tidligste norske vallerotfunn (nevnt av H. J. Wille i sin

Seljordsbeskrivelse fra 1786), som vi ikke klarte å finne,

men vi så mye interessant i veikantene, som gulsildre

Saxifraga aizoides, så disse veikantene bør opplagt undersøkes

grundigere ved en senere anledning.

Turen sluttet med at vi ble invitert til ettermiddagslunsj

i May Berthelsens have. Hun viste oss en utpostlokalitet

av storfrytle Luzula sylvatica som hadde dukket opp på

tomten hennes, og vi så også de første bjørnebærbuskene

– riktignok bare skogbjørnebær Rubus nessensis

– som antydet at vi var kommet ned i mer lavereliggende

og kystnære områder. Hun viste også en liten

forekomst av stavklokke Campanula cervicaria. Den

vojste ca 1 km V for der de bodde, sammen med lundgrønnaks

Brachypodium sylvaticum, og på en berghylle

like ved blåmunke Jasione montana.

Turens siste botaniske funn skjedde på en stor rasteplass

ved rv 360 like S for Tveitan litt S før vi kom til

Notodden, med en svær, vital ansamling av sakalinslirekne

Fallopia sachalinensis i full mundur.

Generelt sett hadde vi all grunn til å anse turen som

vellykket. Vi ble svært godt kjent med Telemarkspesialiteten

vallerot, som lot til å ha tilnærmet sammenhengende

utbredelse langs Vestfjordalens nordside fra Gvepseborg

og til Møsvannsdammen/Holvika, og så igjen fra Bjørnli–

Varlandskrysset–Brattås–Torvetjønna lenger SV, men

som ser ut til å være klumpet sammen her da vi ikke fant

den i Tessungdalen, Mogen eller andre steder utenfor

«kjerneområdet.» Funnene av håndmarinøkkel, lavlandsunderarten

av hvitkurle, vierstarr, gråbergknapp, gaffelsveve,

børstesveve og Hieracium subdecolorans var

andre bra og til dels uventede funn. Litt merkelig er det

også at alt vi så i legevintergrønnkomplekset lot til å være

genuin legevintergrønn og ikke norsk vintergrønn som

burde vært mer naturlig ut fra høydeforholdene, samt at

normalt ganske vanlige fjellplanter som grønnvier, ullvier,

kvann og trefingerurt var påfallende sjeldne innen området.

[En lengre versjon av referatet ligger på www.

nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/200502/supplement/

20040717_sommerekskursjon_Tinn_fulltekst.doc].

Tore Berg
 

NORSK BOTANISK FORENING

98Blyttia 63(2), 2005